Det har vært mye publisitet om Legionella-bakterien og infeksjonene den forårsaker i det siste. Vi har også fått spørsmål om legionella fra personer med svekket immunforsvar.

15 minutter trening/dag i fire uker med WellO2 betydelig økt lungefunksjon hos personer med astma

Astma er den vanligste lungesykdommen i Norge og rammer omtrent 400 000 mennesker. Symptomene og lungefunksjonen til personer med mild astma bedres med astmamedisiner – derimot øker ikke styrken til luftveismusklene ved medikamentell behandling. I mer alvorlige tilfeller er ikke medisinene nok til å eliminere alle symptomer og forbedrer ikke lungefunksjonen tilstrekkelig. Pustetrening, hvor pust med motstand kombineres med varm vanndamp, er ikke tidligere studert klinisk i behandling av astma. En ny studie viser at metoden gir en betydelig forbedring av pustemuskelstyrke og lungefunksjon.

Resultatene av den kliniske studien utført i Finland ble presentert i begynnelsen av september på ERS 2022-kongressen til European Pulmonary Society i Barcelona. Resultatene viser at lett daglig trening, der motstandspust kombineres med varm damp, økte pustemuskelstyrken med 12-20 prosent på bare fire uker. I tillegg ble det funksjonelle volumet av lungene betydelig forbedret.
 
45 personer med mild eller moderat astma deltok i studien. Gjennom hele studien brukte de jevnlig sin egen tilpassede astmamedisin. Pasientene ble tilfeldig delt inn i en forsøksgruppe og en kontrollgruppe. Forsøkspersonene brukte pusteapparatet WellO2, som kombinerer motstand og damp. Kontrollgruppen fortsatte livet som før.

Unik metode og forskningsstudie

Pustetrening, hvor motstand ved inn- og utpust kombineres med varm damp, er ikke tidligere studert klinisk ved behandling av astma. Respiratorisk muskelstyrke ble vurdert ved å måle maksimalt luftveistrykk under inn- og utpust. Lungevolum og respirasjonsluftstrøm i lungene ble målt ved spirometri.

 
– Jo bedre tilstand luftveismusklene er i, jo lettere er det å puste selv for astmatikere, hvis luftveier har en tendens til å trekke seg sammen på grunn av ulike stimuli. Styrket luftveismuskulatur reduserer lungepasienters kortpustethet ved anstrengelse og hjelper dem lettere å takle alvorlige lungeinfeksjoner, for eksempel i forbindelse med koronasykdom, sier emeritusprofessor i klinisk fysiologi, Anssi Sovijärvi.
 
– Det er derfor viktig å styrke pustemuskulaturen. Dette kan gjøres effektivt og komfortabelt med motstandspust. I studien ble damppusting kombinert med motstandspusting. Økt pustestyrke har lenge vært kjent for å redusere tendensen til luftveiene til å trekke seg sammen og lette fjerning av slim fra lungene til astmatiske pasienter, fortsetter Sovijärvi.

Forfatterne av studien og publisering av resultater

Effektene på lungefunksjonen av motstands- og damppustetrening ved stabil astma

Forfatterne av studien er respirasjonsspesialist (Master of Health Care) og sykepleier, Katri Lindberg, phil dr (biokjemi) Ilpo Kuronen, øre-, nese- og halsspesialist Jukka Heinijoki og emeritus professor i klinisk fysiologi, Anssi Sovijärvi. Hovedresultatene av studien ble presentert på ERS 2022-kongressen i Barcelona i begynnelsen av september. Kongressen arrangeres av European Respiratory Society, som er Europas største vitenskapelige og forskningsorganisasjon med fokus på lungesykdommer. Organisasjonen omfatter mer enn 35 000 medlemmer.
 
Oppsummering av studien:
Introduksjon: Intensiv pustetrening med motstand forbedrer lungefunksjonen hos astmatikere, men effekten av lett eller moderat trening er kun studert i mindre grad.
 
Mål: Å undersøke effekten på lungefunksjonen under lett resistenspusting i kombinasjon med damp, hos pasienter med medisinsk behandlet astma.
 
Metode: Voksne med mild til moderat astma (N=45) ble tilfeldig delt inn i to grupper A (N=25) og B (N=20). Gruppe A brukte WellO2 til å utføre 15 minutters motstandsøvelser én gang om dagen i fire uker, som inkluderte inhalering av varm vanndamp. Gruppe B fortsatte sitt normale liv uten endringer. Den ekspiratoriske og inspiratoriske pustemotstanden ble justert til 30 % av den individuelle MEP-verdien (Maximum Expiratory Power). Alle forsøksdeltakerne brukte minst to inhalerte medisiner foreskrevet for lungesykdom gjennom hele studien. Spirometrivariablene MEP og MIP, ble målt i gruppe A og gruppe B før og etter studien ved samme måleintervall.
 
Resultater: Grunnverdiene for måling av lungefunksjonen til gruppemedlemmene skilte seg ikke signifikant fra hverandre. Følgende verdier målt ved slutten av eksperimentet forbedret seg betydelig mer i gruppe A enn i gruppe B: MEP (gjennomsnittlig +12,4 %, vs. +3,5 %, p=0,047), MIP (gjennomsnittlig +20,1 % vs. + 0,82 %, p=0,046), VC (gjennomsnittlig +3,7 % vs. 1,5 %, p=0,017) og FET (gjennomsnittlig +15,5 %, vs. -5,0 %, p= 0,024). I gruppe A var forbedringen fra baseverdiene svært signifikant: MEP (p=0,004), MIP (p<0,001), VC (p<0,001) og FET (p<0,001). Ingen negative effekter av treningen ble notert.
 
Konklusjon: Lett daglig motstandspusting kombinert med damp i fire uker øker respiratorisk muskelstyrke og vitalkapasitet (VC) hos pasienter hvis astma behandles med tradisjonell lungemedisin.

Astma er en folkesykdom

I Norge lider rundt 400 000 mennesker av astma. Astma hos barn er også vanlig, med en prevalens i Norge på 8–10 prosent i skolealder.

Ifølge en rapport fra Global Asthma Network lider 334 millioner mennesker over hele verden av astma. Det er den vanligste kroniske lungesykdommen i verden.
 
Den kliniske studien viser at personer med diagnosen astma, i tillegg til medisiner, kan forbedre lungefunksjonen og føle seg bedre gjennom en kort daglig pusteøvelse.
 
Vedlegg:
Effekter av mottrykkpusting med dampinhalasjon på lungefunksjonen ved stabil astma. >
 
Mer informasjon:
WellO2 Oy. Kontaktperson Sverige/Norge:
Patrik Wigelius, Nordensjef, +46 76 14 14 100, patrik.wigelius@wello2.com
 
En av forfatterne av forskningsrapporten, Ilpo Kuronen, er minoritetseier i WellO2, som utvikler utstyr for pustetrening. Katri Lindberg jobber i WellO2 Oy som ekspert på lungesykdommer. De andre forfatterne har ingen bånd til Wello2 Oy.
 
Wello2 er et allsidig pustetreningsverktøy som kombinerer motstand ved inn- og utpust med damp. Det er en internasjonalt patentert finsk innovasjon med over 100 000 brukere. Enheten er tilgjengelig i apotek, hjemmeelektronikkbutikker, velassorterte spesialbutikker og fysioterapibedrifter, samt i nettbutikken WellO2. www.wello2.no, www.nordicbreathing.com

De fleste vet at vi må trene for å beholde muskelstyrken. Men mange er kanskje ikke klar over at også pustemuskulaturen trenger trening.

– Ved pustetrening får pustemuskulaturen bedre kondisjon. Det kan hjelpe oss å takle akutte og alvorlige lungeinfeksjoner bedre, slik at lungens funksjon blir bedre, sier professor emeritus i klinisk fysiologi, Anssi Sovijärvi.

«Det er på høy tid at helsetjenesten anbefaler regelmessig pustetrening, både for pasienter som trenger å komme seg fra covid-19, og pasienter i ulike risikogrupper», skriver Lundbäck og Sovijärvi i kronikken.

– Pustemuskulaturen må man trene opp, spesielt om man er overvektig, sier Sovijärvi.

Bukfett kan føre til at luftveiseffektiviteten i de nedre delene av lungene forverres, og at lungens oksygenopptak reduseres, forklarer professoren:
– De som har bukfedme og får covid-19 havner oftere på intensiven fordi de ikke klarer å puste så bra.

– Veldig bra om man har KOLS
Bukfedme øker trykket i bukhulen, og motvirker mobiliteten i mellomgulvet - den største luftveismuskelen.
– Da fungerer ikke mellomgulvet så bra. Men om man trener pusten kan man forbedre mellomgulvets styrke og rørlighet.

Man åpner da også de tynne luftrørene i lungene, så pustekapasiteten forbedres.
– Det er veldig bra om man for eksempel har KOLS eller astma. Pustetrening gjør det lettere å puste inn oksygen, sier Sovijärvi.

Ventilasjonen i lungene skal dessuten bli mer jevn, alle deler i lungene får bedre funksjon og blir mer effektive.

Pusten kan trenes på ulike måter, blant annet gjennom kondisjonstrening som jogging, sykling og rask gange.
– Men det er ikke like effektivt som å puste mot et mottrykk, for da trenes også mellomgulvet og brystmusklene.

Dype pust kan hjelpe
Det viktigste er at man puster dypt og trener musklene rundt brystet og mellomgulvet. Hvor effektiv treningen er, kommer an på mottrykket og hvor stort volum av luft man puster inn.
– For at det skal være effektivt skal man puste inn så mye man kan. Å bare sitte og ta dype pust for seg selv hjelper også, om man gjør det mange ganger og ofte.

Dyp pust er noe man blant annet bruker i yoga. VG har tidligere skrevet om åtte enkle yoga-øvelser du kan gjøre ute.

Pustetening kan også hjelper pasienter etter bukoperasjoner og operasjoner i lunger og bryst. Det skal også være gode øvelser for eldre, ettersom at ventilasjonskapasiteten forverres med alderen.

En 70-åring har bare halvparten av en 20-årings ventilasjonskapasitet. Når brystet blir stivere med alderen, og elastisiteten i lungevevet avtar, minsker også lungevolumet.

Her kan du bestille WellO2 >>

Aldringsprosessen kan bremses

Denne prosessen kan bremses med regelmessig pustetrening, mener Sovijärvi.
Pustetrening kan også hjelpe mot covid-19, sier professoren:
– Vi ser nå at pustetrening kan forkorte restitusjonstiden og ha en forebyggende effekt på covid-19. Risikoen for intensivbehandling ved covid-19 minsker også.

Å trene pusten kan dessuten redusere symptomer som hoste og slim.

– Hvis man har KOLS - når må man begynne med pustetrening for at det skal ha effekt?
– Det er nok individuelt. Men det hjelper alltid å trene pusten - uansett om man har svak eller kraftig KOLS. Men om man har kraftig KOLS hjelper pustetrening relativt sett mer enn ved lindring av KOLS.

– Så det er aldri for sent for KOLS-pasienter å begynne?
– Nei, nei, absolutt ikke. Å begynne treningen hjelper alltid ved KOLS, mer eller mindre. Det er effektivt. Det hjelper på en annen måte enn medisinene.

Det finnes også tekniske hjelpemidler, der du puster mot et mottrykk. Det går også an å benytte et type pusteapparat der du puster inn varm vanndamp. Det løser opp slim og skal forbedre lungenes funksjon, forklarer professoren:
– Hos pasienter med KOLS som har mye slim i luftveiene kan det hjelpe, slik at slim kommer lettere opp.

Slik trener du pusten selv
Dette trenger du:
• En flaske som rommer minst en liter.
• Et smalt sugerør.
• Vann.

Dette gjør du:
1. Fyll flasken med en liter vann.
2. Sett ned et tynt sugerør rundt ti centimeter ned i vannet.
3. Pust dypt, og pust inn så mye du kan.
4. Sett sugerøret i munnen, og pust ut luften ganske langsomt gjennom sugerøret i vannet. Selve utpustingen pleier å ta mellom to og fire sekunder.
5. Når du skal puste inn igjen så slipper du sugerøret med munnen, tar et dype åndedrag og begynner på nytt.
6. Gjenta inn- og utpustingen ti ganger.
7. Gjør hele denne prosedyren to ganger om dagen.

Professoren forklarer hvorfor:
– På denne måten skal man få et mottrykk som er ti centimeters vanntrykk. Sugerøret skal være ganske smalt for at man skal få dette mottrykket.

Her kan du bestille WellO2 >>